Innledning

De siste tiårene har det skjedd en dramatisk endring i folks kosthold, der ultraprosessert mat (UPM) har fått en stadig større plass på tallerkenen. Ultraprosessert mat er definert som industrielt fremstilt mat som har gjennomgått omfattende prosessering og inneholder en rekke tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer, smakstilsetninger og emulgatorer, i tillegg til raffinerte ingredienser som sukker, salt og fett. Disse produktene inkluderer blant annet sukkerholdige drikker, snacks, ferdigmat, frokostblandinger, og mange typer brød og bakevarer. Økt konsum av slik mat er sterkt forbundet med flere negative helseeffekter. Denne artikkelen vil belyse hvorfor ultraprosessert mat anses som usunt, med støtte i nyere forskning og vitenskapelige studier.

Sammensetning av ultraprosessert mat

En av de viktigste grunnene til at ultraprosessert mat anses som usunt, er sammensetningen av næringsstoffer. Ultraprosessert mat er ofte høy i energi, fett, sukker og salt, samtidig som den er fattig på kostfiber, vitaminer og mineraler (Monteiro et al., 2019). Denne ubalansen i næringsstoffer kan bidra til overvekt, fedme, og en rekke kroniske sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Helseeffekter av konsum av ultraprosessert mat

1. Fedme og vektøkning:
   Flere studier har vist en sterk sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for fedme (Hall et al., 2019). Ultraprosessert mat har ofte høy energitetthet og er mindre mettende enn uprosesserte eller minimalt prosesserte matvarer, noe som kan føre til overinntak av kalorier og påfølgende vektøkning.
2. Økt risiko for kardiovaskulære sykdommer:
   En stor prospektiv kohortstudie i Frankrike (NutriNet-Santé) fant at et høyt inntak av ultraprosessert mat var assosiert med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, inkludert hjertesykdom og hjerneslag (Srour et al., 2019). Dette kan delvis forklares av det høye innholdet av transfett, raffinert sukker og salt i slik mat, som alle er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
3. Metabolsk syndrom og type 2-diabetes:
   Konsum av ultraprosessert mat er også sterkt forbundet med utvikling av metabolsk syndrom, som inkluderer insulinresistens, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og dyslipidemi (Tavares et al., 2021). Dette øker risikoen for type 2-diabetes, en sykdom som har blitt en global epidemi.
4. Tarmhelse og mikrobiota:
   Ultraprosessert mat har også negative effekter på tarmhelsen, hovedsakelig på grunn av mangel på kostfiber og det høye innholdet av kunstige tilsetningsstoffer (Clemente et al., 2020). Dette kan føre til dysbiose, en ubalanse i tarmens mikrobiota, som igjen kan bidra til en rekke helseproblemer, inkludert inflammatoriske sykdommer og svekket immunforsvar.
5. Kreft:
   En studie publisert i BMJ fant en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for kreft, særlig brystkreft (Fiolet et al., 2018). Dette kan være relatert til tilstedeværelsen av potensielt kreftfremkallende stoffer som akrylamid, som dannes ved høy temperatur under produksjon av visse typer ultraprosessert mat.

Psykologiske effekter

I tillegg til de fysiske helseeffektene har ultraprosessert mat også blitt knyttet til negative psykologiske utfall. En studie fant at personer som inntar store mengder ultraprosessert mat, har økt risiko for depresjon (Adjibade et al., 2019). Dette kan delvis skyldes innholdet av tilsetningsstoffer, samt den lave ernæringsmessige kvaliteten som kan påvirke hjernefunksjonen.

Konklusjon

Samlet sett peker forskningen entydig på at et høyt inntak av ultraprosessert mat har betydelige negative konsekvenser for helsen. Den energitette, næringsfattige og tilsetningsstoffrike naturen til disse matvarene bidrar til en økning i forekomsten av fedme, kardiovaskulære sykdommer, diabetes, kreft, og psykiske lidelser. Reduksjon i konsumet av ultraprosessert mat til fordel for uprosesserte eller minimalt prosesserte matvarer er avgjørende for å forbedre folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.

Referanser

• Adjibade, M., Andreeva, V. A., Lemogne, C., Touvier, M., Shivappa, N., Hébert, J. R., … & Assmann, K. E. (2019). Ultra-processed food consumption and the incidence of depression: Results from the French NutriNet-Santé cohort. BMC Medicine, 17(1), 78.
• Clemente, J. C., Manasson, J., & Scher, J. U. (2020). The role of the gut microbiome in systemic inflammatory disease. BMJ, 360, j5145.
• Fiolet, T., Srour, B., Sellem, L., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Méjean, C., … & Touvier, M. (2018). Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: results from NutriNet-Santé prospective cohort. BMJ, 360, k322.
• Hall, K. D., Ayuketah, A., Brychta, R., Cai, H., Cassimatis, T., Chen, K. Y., … & Zhou, M. (2019). Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: An inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metabolism, 30(1), 67-77.e3.
• Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J. C., Louzada, M. L., Rauber, F., … & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936-941.
• Srour, B., Fezeu, L. K., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Debras, C., Druesne-Pecollo, N., … & Touvier, M. (2019). Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ, 365, l1451.
• Tavares, L. F., Fonseca, S. C., Garcia Rosa, M. L., & Yokoo, E. M. (2021). Relationship between ultra-processed foods and metabolic syndrome: a systematic review. Nutrition Reviews, 79(11), 1-10.